I blant ser man seg tilbake og lurer på hvor man hadde endt om man hadde valgt en annen retning i korsveien?

Livet virker langt i blant, og man tror det er de lange linjene som er viktig og påvirker livet. Men, egentlig handler det mest om sekunder og små marginer. Jeg døde en gang. Jeg var syv år gammel, og trodde jeg kunne svømme. Det kunne jeg ikke, i alle fall ikke godt nok. Og læreren som skulle lære meg det sto med ryggen til i det jeg sank til bunnen av bassenget.
En tvilsom ære, det er ikke mange her i fylket som har druknet inne i basseng. Og, jeg slapp å stå enslig i statistikken til evig tid, for etter et minutt eller så ble jeg oppdaget og gjennopplivet.

Det er så lett å sitte etterpå og se hva som ble konsekvensen av ulike valg og handlinger. Når man har satt skjebnen i spill ruller ringene utover vannet og nye hendelser og valg kommer som følge. Noen av konsekvensene ser man selvsagt aldri, siden man påvirker sine omgivelser mye mer enn man vet. Noen beslutninger er riktig, andre kan bli fatale. Som å springe over en vei uten å se seg for.

Bilen traff meg i 40-50 km i timen, og kastet meg opp i luften. Og knuste skallen min mot asfalten. Jeg slapp unna med en sommer med tung hjernerystelse og kraniebrudd. Et sekund senere og bilen hadde vært 11 meter forbi meg. Et sekund før og jeg hadde skremt livet av sjåføren, men sluppet unna. Og et tidelssekund til og jeg hadde truffet midt på bilen, i steden for på kanten, og kanskje blitt knust under den i stedet. Hvor mange millioner små hendelser i forkant måtte til for at det ble akkurat som det ble?

Jeg, sjåføren og bilen i en dans med millioner små koreograferte steg som førte oss dit vi havnet. Hadde et eneste av dem vært annerledes hadde alt endret seg. Du kan bli sprø av mindre når man ser tilbake. Alt som skjer blir sinnsykt tilfeldig når man bryter det ned på den måten.

Ta en vanlig kjøretur. Sjefen min skulle nå en ferje for noen dager siden, men underveis måtte sønnen ha tissepause. Den tok vel et minutt, og når det var fire minutter igjen til ferja skulle gå måtte han ta et valg: brenne forbi bilene foran, og ligge i 120 for å rekke ferja, eller la den gå. Han lot den gå fra seg, og la seg rolig til rette bak i køen. 2 km lenger fremme sto fartskontrollen, som i verste fall hadde tatt fra han lappen og i alle fall hadde gitt en sinnsyk bot.

Eller ennå verre konsekvenser: At man mister kontroll, havner i en  ulykke osv. Det vet man aldri, man får først fasiten når terningen er kastet. Å kjøre bil er i praksis å balansere noen små mm unna døden til en hver tid. Et illebefinnende i bilen som kommer mot deg. En liten stein som punkteter dekket ditt og gir deg kast på rattet.

Det er mange korsveier i et liv: valg av partner, beslutninger om å få barn, utdanning, arbeid, venner osv. Hvert eneste av disse punktene lager ringer i livet vårt som griper om seg på måter man aldri får vite. Eller hva som hadde skjedd om vi ikke gjorde dem. Endeløse ringer som overlapper hverandre og skaper et opprørt vann uten sikt.Valg på valg som lasser seg over hverandre sammen med alle konsekvensene og skaper støy.

Og så en dag klarner det. Alt stopper opp og du ser klart som dagen i alle retninger igjen. Du er fremme, der du skal være.

I alle fall for en stund. For det går ikke lenge før den neste steinen kastet i skjebnesjøen igjen, og ringene brer om seg.

I blant er det greitt å skjenke en tanke til tusner på tusner av små hendelser og valg som leder deg dit du er.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende