Det er få ting som irriterer meg mer en kristne forkynnere i det offentlige rom, eller enda verre: I mitt rom. Dvs at jeg blir oppsøkt for å bli forkynt for av Jehova sine gode venner, eller andre som føler behov for å redde meg. 

 Jeg kan godt høre på andres meninger, og har til og med endra mening en gang i blant etter god argumentasjon.
Men da må det vere noe annet enn henvisninger til gamle bøker uten dokumenterbare fakta.

Det er greitt nok at du har funnet noe du mener er meningen med livet. Men ærlig talt. Tror du virklig jeg kommer til å snu på flisa, og endre livet mitt fordi du kommer og drar noen skrøner på døra mi? Eller fordi du skriver noen akopolyptiske linjer på nettet et sted?

 

Skal det liksom veie opp for et liv med kritisk tenking, alt hatet jeg føler mot organisert religion, sleske TV-predikanter, maktmisbrukende kristne organisasjoner og lignende svineri?

I think not. Lev vel i illusjonen, men slutt å gnåle på meg.

 Jeg syns ikke livet mitt trenger ny retning, og jeg ser ikke noe poeng i å frelses.

Her er noe jeg tror på: De store religionene er på vei ut. Stadig flere faller fra, stat og kirke skiller lag og folk flest har et veldig pragmatisk syn på dette. De gifter seg, døper barna sine, lar dem konfirmeres og begraves i en kirke de ikke har et forhold til av gammal vane.

Det kommer til å bli sterker og sterkere polarisering mellom dem som tror, og dem som ikke. Men dere vil tape kampen. Fremtiden er gudsfri

Tips oss hvis dette innlegget er upassende